| YouTube Channel

व्याप्ति (vyApti)

 
शब्दसागरः
English
व्याप्ति
f.
(-प्तिः)
1. Pervading, inherence, the inherent and essential
presence of any one, (thing or property, ) in another, as of oil in the
sesamum seed, heat in fire, or the Deity in the universe, &c.
2.
Getting, obtaining, gain.
3. Universal permeation, omnipresence,
as one of ŚIVA'S superhuman properties.
4. An universal rule.
5.
Fulness.
E.
वि and आप् to pervade,
aff.
क्तिन्
Capeller Eng
English
व्या॑प्ति
f.
obtaining, reaching, penetrating, filling,
containing
universal pervasion, general rule.
Yates
English
व्या_प्ति (प्तिः) 2.
f.
See व्यापकता.
Spoken Sanskrit
English
व्याप्ति vyApti
f.
ubiquity
व्याप्ति vyApti
f.
inherence
व्याप्ति vyApti
f.
universality
व्याप्ति vyApti
f.
pervasion
व्याप्ति vyApti
f.
attainment
व्याप्ति vyApti
f.
universal rule without an exception
व्याप्ति vyApti
f.
omnipresence
व्याप्ति vyApti
f.
acquisition
व्याप्ति vyApti
f.
universal pervasion
व्याप्ति vyApti
f.
invariable concomitance
व्याप्ति vyApti
f.
accomplishment
व्याप्ति vyApti
f.
universal distribution or accompaniment
व्याप्ति vyApti
f.
inherent and inseparable presence of any one thing in another
व्यतिरेक-व्याप्ति vyatireka-vyApti
f.
pervasion of difference [ logic ]
व्याप्ति vyApti
f.
omnipresence
विभव vibhava
m.
omnipresence
सर्वसाम्प्रत sarvasAmprata
n.
omnipresence
विभूत्व vibhUtva
n.
omnipresence
सर्वगतत्व sarvagatatva
n.
omnipresence
सर्वत्रसत्त्व sarvatrasattva
n.
omnipresence
Wilson
English
व्याप्ति
f.
(-प्तिः)
1 Pervading, inherence, the inherent and essential presence of any one thing
or property in another, as of oil in the sesamum seed, heat in fire, or the
Deity in the universe, &c.
2 Getting, obtaining, gain.
3 Universal permeation, omnipresence, as one of ŚIVA'S superhuman properties.
E.
वि and आप to pervade,
aff.
क्तिन्.
Apte
English
व्याप्तिः [vyāptiḥ],
f.
Pervasion, permeation.
(In logic) Universal pervasion, invariable concomitance, universal accompaniment of the middle term by the major
यत्र यत्र धूमस्तत्र तत्राग्निरिति साहचर्यनियमो व्याप्तिः T. S.
अव्यभिचरित- साध्यसामानाधिकरण्यं व्याप्तिः Tarka K.
व्याप्तिः साध्यवदन्यस्मिन्न- संबन्ध उदाहृतः अथवा हेतुमन्निष्ठविरहाप्रतियोगिना साध्येन हेतो- रैकाधिकरण्यं व्याप्तिरुच्यते Bhāṣā
P.*
67-68.
A universal rule, universality.
Fulness.
Obtaining.
Omnipresence, ubiquity (as a divine attribute).
Comp.
-ग्रहः apprehension of universal concomitance. -ज्ञानम् knowledge of invariable or universal concomitance.-वादः statemeut or assertion of universal pervasion.
Apte 1890
English
व्याप्तिः f. 1 Pervasion, permeation.
2 (In logic) Universal pervasion, invariable concomitance, universal accompaniment of the middle term by the major
यत्र यत्र धूमस्तत्र तत्राग्निरिति साहचर्यनियमो व्याप्तिः T. S.
अव्यभिचरितसाध्यसामानाधिकरण्यं व्याप्तिः Tarka K.
व्याप्तिः साध्यवदन्यस्मिन्नसंबंध उदाहृतः अथवा हेतुमन्निष्ठविरहाप्रतियोगिना साध्येन हेतोरैकाधिकरण्यं व्याप्तिरुच्यते Bhāṣā P. 67-68.
3 A universal rule, universality.
4 Fulness.
5 Obtaining.
6 Omnipresence, ubiquity (as a divine attribute).
Comp.
ग्रहः apprehension of universal concomitance.
ज्ञानं knowledge of invariable or universal concomitance.
Monier Williams Cologne
English
व्य्-आ᳡प्ति
f.
(ifc. °तिक) acquisition, attainment, accomplishment,
AV.
ŚBr.
pervasion, inherence, inherent and inseparable presence of any one thing in another (as of oil in sesamum seed, heat in fire
&c.
), universal pervasion, invariable concomitance, universal distribution or accompaniment (e.g. ‘smoke is always pervaded by fire’, or ‘fire is necessarily attended with smoke’
cf.
IW.
62),
Kap.
Nyāyam.
, Sch.
universality, universal rule without an exception,
Sarvad.
Vedāntas.
omnipresence, ubiquity (as a divine attribute),
W.
Monier Williams 1872
English
व्य्-आप्ति, इस्, f. the act or state of pervading, per-
vasion, pervadedness, permeation, pervading inhe-
rence, the inherent and inseparable presence of any
one thing in another (as of oil in sesamum seed,
heat in fire, &c.), universal pervasion, inseparable in-
volvedness, invariable concomitance, invariable attend-
ance on an ascertained sign, universal distribution (in
logic), universal accompaniment of the middle term
by the major (e. g. smoke is always pervaded by
fire or fire is necessarily involved in smoke
it is this
idea of pervasion that constitutes the peculiarity of
the Hindū syllogism)
universality, universal or
general rule or law without an exception
omni-
presence, ubiquity (as a divine attribute)
fulness
obtaining, gaining, acquiring.
—व्याप्ति-कर्मन्, आ,
आ, अ, Ved. whose function is diffusion.
—व्याप्ति-
ग्रह, अस्, m. apprehension of a general proposition or
of universal concomitance, induction.
—व्याप्ति-ज्ञान,
अम्, n. knowledge of pervading inherence or of the
presence of invariably concomitant properties.
—व्य्-
आप्ति-निश्चय, अस्, m. (in logic) the ascertainment of
pervading inherence or universal concomitance.
—व्य्-
आप्ति-मत्, आन्, अती, अत्, possessing pervasion, univer-
sally diffused, pervading
pervaded, attended by.
—व्याप्ति-लक्षण, अम्, n. sign or proof of uni-
versal pervasion or of the invariable attendance of an
inherent property or characteristic.
Benfey
English
व्याप्ति व्याप्ति, i. e. वि-आप् + ति,
f.
1.
Pervading, Vedāntas. in Chr. 215, 18.
2. Universal permeation, omnipresence.
3. Inherence, the inherent and essen-
tial presence of any thing or property
in another, as heat in fire, oil in the
sesamum seed.
4. The relation of a
subject (व्याप्त, व्याप्य) to a predicate
(व्यापक) in an universal proposition,
Bhāṣāp. 65
67
68
136.
Apte Hindi
Hindi
व्याप्तिः
स्त्री*
- वि + आप् + क्तिन्
"प्रसार, फैलाव "
व्याप्तिः
स्त्री*
- वि + आप् + क्तिन्
"विश्वतः फैलाव, नितांत सहवर्तिता, किसी एक पदार्थ में दूसरे पदार्थ का पूर्ण रूप से मिला होना"
व्याप्तिः
स्त्री*
- वि + आप् + क्तिन्
"सार्वजनिक नियम, विश्वव्यापकता"
व्याप्तिः
स्त्री*
- वि + आप् + क्तिन्
पूर्णता
व्याप्तिः
स्त्री*
- वि + आप् + क्तिन्
प्राप्ति
L R Vaidya
English
vyApti {% f. %} 1. Pervasion
2. a universal rule
3. fulness
4. invariable concomitance, universal accompaniment of the midddle term by the major (in Nyāya phil.).
Aufrecht Catalogus Catalogorum
English
व्याप्ति ny. Pheh 13.
व्याप्ति ny. by Gadādhara. AS p. 9.
--by Jagadīśa. CS 3, 323.
Abhyankara Grammar
English
व्याप्ति occupation
presence compre- hensive nature
cf व्याप्तिमत्वात्तु शब्दस्य Nir.I.2, where व्याप्ति refers to the permanent presence of the word in the minds of the speaker and the hearer, the word शब्द referring to the नित्यशब्द or स्फॊट.
Sanskrit Tibetan
Tibetan
khyab
१) अतिक्रान्त २) कलिल ३) व्याप्त ४) व्याप्ति ५)
khyab pa
१) अनुयायिन् २) आकुल ३) आक्रामि ४) आशु ५) गत ६) प्रभूत ७) प्रसर ८) प्रसृत ९) विभू १०) विषृत ११) विष्कम्भ १२) विसारिन् १३) व्यापन १४) व्यापिन् १५) व्याप्त १६) व्याप्तत्व १७) व्याप्ति १८) व्याप्तिमत् १९) संकुल २०) स्फरन २१) स्फुट २२) स्फुरण २३) स्फुरत् २४)
शब्दकल्पद्रुमः
Sanskrit
व्याप्तिः,
स्त्री,
(वि + आप् + क्तिन् ।) व्यापनम् ।(यथा, भागवते १७ ।“सत्यं विधातुं निजभृत्यभाषितंव्याप्तिञ्च भूतेषु खिलेषु चात्मनः
”)रम्भः इति मेदिनी
रम्भस्थाने लम्भनमितिहेमचन्द्रे पाठः
शिवस्याष्टैश्वर्य्यान्तर्गतैश्वर्य्यविशेषः यथा, --“अनिमा लघिमा व्याप्तिः प्राकाम्यं महिमे-शिता ।वशिकामावशायित्वे ऐश्वर्य्यमष्टधा स्मृतम्
”इति शब्दमाला
*
न्यायमते साध्यवदन्यावृत्तित्वम् यथा अग्न्य-भावस्थाने धूमस्यावर्त्तमानत्वम् इयं अन्वय-व्याप्तिः अस्या ज्ञानं प्रति व्यभिचारज्ञाना-भावः सहचारज्ञानञ्च कारणम् एवं साध्या-भावव्यापकीभूताभावप्रतियोगित्वम् इयं व्यति-रेकव्याप्तिः अस्या ज्ञानं प्रति साध्याभाव एवंहेत्वभावस्य सहचारज्ञानं व्यभिचारज्ञाना-भावश्च कारणं तत्र प्रमाणम् ।व्याप्तः साध्यवदन्यस्मिन्नसम्बन्ध उदाहृतः ।अथवा हेतुमन्निष्ठविरहाप्रतियोगिना
साध्येन हेतोरैकाधिकरण्यं व्याप्तिरुच्यते ।व्यभिचारस्याग्रहोऽपि सहचारग्रहस्तथा
हेतुर्व्याप्तिग्रहे तर्कः क्वचित् शङ्कानिवर्त्तकः ।द्वैविध्यन्तु भवेद्ब्याप्तेरन्वयव्यतिरेकतः
अन्वयव्याप्तिरुक्तैव व्यतिरेकादथोच्यते ।साध्याभावव्यापकत्वं हेत्वभावस्य यद्भवेत्
”इति भाषापरिच्छेदः
वाचस्पत्यम्
Sanskrit
व्याप्ति स्त्री वि + आप--क्तिन् ऐश्वर्य्यभेदे न्यायमते तदभाववति अविद्यमानत्वरूपे पदार्थे यथा वह्नेरभाव-वति जलादौ धूमो नास्तीति धूमादौ वह्नेर्व्याप्तिः ।“व्याप्तिः साध्यवदन्यस्मिन्नसम्बन्ध उदाहृतः अथ वाहेतुवन्निष्ठविरहाप्रतियोगिना साध्येन हेतोरैकाधि-रण्यं व्याप्तिरुच्यते” भाषा० प्रमेयत्ववद्भिन्नस्याप्रसिद्धेद्वितीयलक्षणमुक्तम् प्रतियोग्यनधिकरणीभूतहेत्वधिकर-णवृत्त्यभावप्रतियोगितानच्छेदकसाध्यतावच्छेदावच्छिन्नसा-मानाधिकरण्यं व्याप्तिरिति द्वितीयलक्षणार्थः व्याप्तिश्चद्विविधा अन्वयव्याप्तिर्व्यतिरेकव्याप्तिश्च तत्रान्वयव्याप्तिःपूर्वोक्ता “साध्याभावव्यापकत्वं हेत्वभावस्य यत् भवेत्”भाषा० उक्ता अपरा सा साध्याभावव्यापकीभूताभाव-प्रतियोगितारूपा तत्रान्वयव्याप्तिज्ञाने व्यभिचारज्ञा-नाभावः सहकारज्ञानञ्च कारणम् व्यतिरेकव्याप्तिज्ञाने साध्याभावे हेत्वभावस्य सहचारज्ञानं व्यभि-चारज्ञानभावश्च कारणम् “व्यभिचारस्याग्रहोऽपिसहचारग्रहस्तथा हेतुर्व्याप्तिग्रहे, तर्कः क्वचिच्छङ्का-निवर्त्तकः द्वैविध्यन्तु भवेत् व्याप्तेरन्वयव्यतिरेकतः”भाषा० धूमो यदि वह्निव्यभिचारी स्यात् तदा वह्नि-जन्यो स्यादित्यादितर्केण व्यभिचारशङ्का निर्वर्त्त्यतेइत्याकरे दृश्यम् उपाधिस्तु व्यभिचारोन्नायकतयाव्याप्तिज्ञानविघटकतया अनुमितिविरोधी उपाधिशब्दे१३४८ पृ० दृश्यम्
Capeller
German
व्या᳡प्ति
f.
Erreichung, Erlangung, Durchdringung,
Erfüllung, Durchgängigkeit,
Allgmeinheit.
Stchoupak
French
व्य्-आप्ति-
f.
fait d'atteindre
d'être universellement répandu
règle générale, règle sans exception
-मन्त्- a. pénétrant tout,
universel.