| YouTube Channel

इषुधि (iSudhi)

 
शब्दसागरः
English
इषुधि mf. (-धिः-धिः) A quiver.
E.
इषु and धि what holds, from धा root,
and कि
aff.
Capeller Eng
English
इषुधि॑
m.
quiver (arrow-receptacle).
Yates
English
इषु-धि (धिः) 1.
m.
f.
A quiver.
Spoken Sanskrit
English
इषुधि iSudhi
m.
quiver
Wilson
English
इषुधि
mf. (-धिः) A quiver.
E.
इषु and धि what holds, from धा root, and कि
aff.
Apte
English
इषुधिः [iṣudhiḥ], [इषवो धीयन्ते$त्र धा-कि] A quiver. धन्वी खड्गी धृतेषुधिः
Bhāg.*
8.15.8.
Apte 1890
English
इषुधिः [इषवो धीयंतेऽत्र धा-कि] A quiver.
Monier Williams Cologne
English
इषु—धि॑
m.
(√ धा), a quiver,
RV.
AV.
VS.
R.
&c.
Monier Williams 1872
English
इषु-धि, इस्, m. f. (rt. धा), a quiver.
—इषुधि-
मत्, आन्, अती, अत्, Ved. possessed of a quiver.
Macdonell
English
इषुधि iṣu-dhí,
m.
quiver.
Benfey
English
इषुधि इषुधि, i. e. इषु-धा (see
निधि),
m.
and
f.
A quiver.
--
Comp.
महा-, a great quiver.
Apte Hindi
Hindi
इषुधिः
पुं*
- इषु-धा-कि
तरकस
Shabdartha Kaustubha
Kannada
इषुधि
पदविभागः - > पुल्लिङ्गः /स्त्रीलिङ्गः
कन्नडार्थः - > ಬತ್ತಳಿಕೆ /ಬಾಣಗಳ ಚೀಲ
निष्पत्तिः - > "किः" (३-३-९३)
व्युत्पत्तिः - > इषवो धीयन्तेऽत्र
प्रयोगाः - > "स धनुर्महेषुधि बिभर्ति"
उल्लेखाः - > किरा० १२-२७
L R Vaidya
English
izu-Di {% m.f. %} a quiver.
Bopp
Latin
इषुधि m. (e praec. et धि tenens, a r. धा s. इ, v. gr. 645.)
pharetra. A. 3. 21. (in du.).
Schmidt Nachtrage zum Sanskrit Worterbuch
German
इषुधि f. s. महेषुधि.
अभिधानरत्नमाला
Sanskrit
तूणीर
तूणीर, उपासङ्ग, तूण, तूणी, निषङ्ग, इषुधि, बाणाश्रय, कलाप
तूणीरमुपासङ्गस्तूणं तूणी निषङ्ग इषुधिश्च
बाणाश्रयः कलापः कार्मुककोटिर्भवेदटनिः ४६५
verse 2.1.1.465
page 0053
एकाक्षरनाममाला
Sanskrit
धी, बुद्धि, इषुधि
धस्तु चित्रेऽश्ववारे धीर्बुद्धाविषुधावपि
verse 1.1.1.26
page 0121
Vedic Reference
English
Iṣu-dhi (‘arrow-holder’) is the name of the quiver which was
carried by every bowman. The word is common from the
Rigveda^1 onwards. No trace is to be found in Vedic literature
of the later practice of carrying two quivers.^2 According to
Pischel, ^3 the curious expression iṣu-kṛt in the Rigveda^4 means
quiver.
1) i. 33, 3
vi. 75, 5
x. 95, 3
Av.
ii. 33, 2
iv. 10, 6, etc.
Nirukta, ix. 13.
2) Hopkins, Journal of the American
Oriental Society, 13, 274. Each quiver
held from ten to twenty arrows.
3) Vedische Studien, 1, 17. But see
Oldenberg, Ṛgveda-Noten, 1, 182.
4) i. 184, 3.
Cf. Zimmer, Altindisches Leben,
300.
शब्दकल्पद्रुमः
Sanskrit
इषुधिः,
स्त्री,
(इषवो धीयन्तेऽस्मिन् इषु + धाकि ।) तूणः इत्यमरः
(“धनुर्गाण्डीवमादायतथाक्षय्ये महेषुधी” इति महाभारते ३९ ।)
वाचस्पत्यम्
Sanskrit
इषुधि पुंस्त्री० इषवो धीयन्तेऽत्र धा--कि इषुध--इन् य-लोपो वा वाणाघारे वाणधारके वा तूणे स्त्रीत्वे“धनुर्गाण्डीपमादाय तथाऽक्षय्ये महेषुधी” भा० व० ।३८ अ० निसर्वमेन इषुधीरसक्तः” ऋ० १, ३३, पुंस्त्वे“बद्ध्वाऽऽक्षय्यौ महेषुधी” रामा० “बह्वीनां पिता बहुरस्यपुत्रश्चिश्चोवृणोति समनावगव्य” “इषुधिः सङ्का पृतनाश्च”ऋ० ६, ७५, “बहव इषवो धीयन्ते इषूणां निधान-त्वात् “इषुधिरिषूणां निधानम्” यास्कः” भा०
Capeller
German
इषुधि॑
m.
Köcher.
Grassman
German
iṣu-dhí, m., der Köcher, als der Pfeile [íṣu] enthaltende [dhí von 1. dhā].
-ís {516, 5}.
-és [G.] íṣus {921, 3}.
-ī́n {33, 3}.