| YouTube Channel

अमित्र (amitra)

 
शब्दसागरः
English
अमित्र
m.
(-त्रः) An enemy, an adversary.
mfn.
(-त्रः-त्रा-त्रं) Unfriendly,
hostile.
E.
अम् to go, and इत्र Unādi affix, or neg. and मित्र a
friend.
Capeller Eng
English
अमि॑त्र
m.
(आ
f.
) enemy
ad. वत्†
abstr.
°ता†
f.
den.
°त्राय्, °यते†.
Yates
English
अ-मित्र (त्रः)
m.
An enemy.
Spoken Sanskrit
English
अमित्र - amitra -
adj.
- unmeasured
अमित्र - amitra -
adj.
- not having a friend
अमित्र - amitra -
adj.
- boundless
अमित्र - amitra -
adj.
- infinite
अमित्र - amitra -
adj.
- adversary
अमित्र - amitra -
m.
- enemy
अमित्र - amitra -
m.
- not a friend
अमित्र - amitra -
m.
- opponent
दूरे अमित्र - dUre amitra -
adj.
- whose enemies are far away
Wilson
English
अमित्र
m.
(-त्रः) An enemy, an adversary.
mfn.
(-त्रः-त्रा-त्रं)
Unfriendly, hostile.
E.
अम to go, and इत्र Uṇādi affix, or neg. and मित्र a
friend.
Apte
English
अमित्रः [amitrḥ], [न मित्रम्
by
Uṇ.*
4.173
fr.
अम् to go against
अमेर्द्विषति चित्
अमित्रः शत्रुः] Not a friend, an enemy, adversary, a foe, rival, opponent
स्याताममित्रौ मित्रे सहजप्राकृतावपि
Śi.*
2.36
तस्य मित्राण्यमित्रास्ते 11
Dk.*
19, 171
M.*
1
प्रकृत्यमित्रा हि सतामसाधवः
Ki.*
14.21
Ms.*
7. 83
12.79
2.239. -त्रा An enemy
˚युध्
Ved.
subduing one's enemies.
Comp.
-खाद्
a.
Devouring one's enemies, epithet of Indra. -घात, -घातिन्, -घ्न, -हन् Killing enemies. -जित्
a.
Conquering one's enemies
अमित्रजिन्मित्रजिदोजसा यत्
N.*
1.13
N.
of a son of Suvarṇa. -दम्भन
a.
Ved.
hurting one's enemies. बृहस्पते भीमममित्रदम्भनम्
Rv.*
2.23.3. -स (सा)
a.
enduring or overpowering one's enemies, epithet of Indra
शास इत्था महाँ अस्यमित्रसाहो अस्तृतः
Av.*
1.2.4. -सेना a hostile army
अमित्रसेनामभिजञ्जभानो
Av.*
5.2.6.
Apte 1890
English
अमित्रः [नमित्रं
by Uṇ. 4. 173 fr. अम् to go against
अमेद्विंषति चित्
अमित्रः शत्रुः] Not a friend, an enemy, adversary, a foe, rival, opponent
स्याताममित्रौ मित्रे सहजप्राकृतावपि Śi. 2. 36
तस्य मित्राष्यमित्रास्ते 101
Dk. 109, 171
M. 1
प्रकृत्यमित्रा हि सतामसाधवः Ki. 14. 21
Ms. 7. 83
12. 79
2. 239.
त्रा An enemy
°युध् Ved. subduing one's enemies.
Comp.
खाद् a. devouring one's enemies, epithet of Indra.
घात,
घातिन्,
घ्न,
हन् killing enemies.
जित् a. conquering one's enemies
अभित्रजिन्मित्रजिदोजसा यत् N. 1. 13
N. of a son of Suvarṇa.
दंभन a. Ved. hurting one's enemies.
(सा) a. enduring or overpowering one's enemies, epithet of Indra.
सेना a hostile army.
Monier Williams Cologne
English
अमि॑त्र mf(आ) (fr. अम् [Uṇ. iv, 173] or perhaps अ-मि॑त्र, not a friend [Pāṇ. vi, 2, 116, ‘not having a friend’], but See अभ्यमित्रीण,
&c.
) an enemy, adversary, foe,
RV.
&c.
अमि॑त्र
mfn.
not having a friend.
Monier Williams 1872
English
अमित्र अ-मित्र, अस्, आ, m. f. not a friend,
an enemy, adversary, foe. (According to some au-
thorities this is not derived from and मित्र, a
friend, but fr. rt. अम्, ‘to attack.’)
—अमित्र-खाद,
अस्, m., Ved. swallowing or devouring his enemies
an epithet of Indra.
—अमित्र-गण-सूदन, अस्, आ,
अम्, destroying the hosts of one's enemies.
—अ-
मित्र-घात, अस्, आ, अम्, Ved. killing enemies
(अस्), m. a N. of Vindusāra, the son of Candragupta.
—अमित्र-घातिन्, ई, इनी, इ, or अमित्र-घ्न, अस्,
or ई, अम्, the same as the preceding.
—अमित्र-
जित्, त्, m. conquering one's enemies
a son of Suvarṇa.
—अमित्र-ता, f. enmity.
—अमित्र-दम्भन, अस्,
आ, अम्, Ved. hurting enemies.
—अमित्र-साह, अस्,
m., Ved. enduring or overcoming enemies
epithet of
Indra.
—अमित्र-सेना, f. hostile arrow.
—अमित्र-
हन्, आ, m., Ved. killing enemies.
—अमित्रा-युध्,
त्, त्, त्, Ved. subduing one's enemies.
Macdonell
English
अमित्र 1. a-mítra,
m.
enemy: -vat, ad. like an 🞄enemy.
अमित्र 2. a-mitra,
a.
friendless.
Apte Hindi
Hindi
अमित्रः
पुं*
- अम्+इत्र
"जो मित्र हो, शत्रु, विरोधी, वैरी, प्रतिद्वन्दी, विपक्षी।"
Shabdartha Kaustubha
Kannada
अमित्र
पदविभागः - > पुल्लिङ्गः
कन्नडार्थः - > ಶತ್ರು /ಹಗೆ /ವೈರಿ
निष्पत्तिः - > अम (गत्यादौ) - "इत्रः" (उ० ४-१७४)
प्रयोगाः - > "गुणार्जनोपायविरुद्धबुद्धयः प्रकृतमित्रा हि सतामसाधवः"
उल्लेखाः - > किरा० १४-२१
L R Vaidya
English
amitra {% m. (This word is masculine though its reverse (मित्र) is neuter, as will be seen from the quotations below.) %} Not a friend, an enemy, a foe, an adversary, स्याताममित्रौ मित्रे सहजप्राकृतावपि Sis.ii.37, तस्य मित्राण्यमित्रास्ते Sis.ii.101.
Bopp
Latin
अमित्र m. (KARM. ex priv. et मित्र n. amicus) inimicus,
hostis. N. 12. 33.
Wordnet
Sanskrit
Synonyms:
अमित्र
adjective
यः मित्रं नास्ति।
"अमित्रेण मनुष्येण ह्यः एव परिचयः जातः।"
Synonyms:
बन्धुहीन, अबन्धु, असहाय, निरालम्ब, विसुहृद्, अमित्र, असुहृद्
adjective
यस्य कोऽपि मित्रं नास्ति।
"अजयः बन्धुहीनः अस्ति।"
Sanskrit Tibetan
Tibetan
dgra
१) अप्रसाद २) अमित्र ३) अराति ४) अरि ५) कण्टक ६) कैतव ७) दस्यु ८) दुष्ट ९) द्विट् १०) प्रत्यमित्र ११) प्रत्यर्थिन् १२) रिपु १३) वैरिन् १४) शठ १५) शत्रु १६) शब्द १७)
अभिधानचिन्तामणिः
Sanskrit
--source--
षण्ढे वर्षवरः शत्रौ प्रतिपक्षः परो रिपुः
शात्रवः प्रत्यवस्थाता प्रत्यनीकोभियात्यरी ७२८
दस्युः सपत्नोऽसहनो विपक्षो द्वेषी द्विषन्वैर्यहितो जिघांसुः
दुर्हृत्परेः पन्थकपन्थिनौ द्विट्प्रत्यर्थ्यमित्रावभिमात्यराती ७२९
-wordlist-
षण्ढ (पुं), वर्षवर (पुं), शत्रु (पुं), प्रतिपक्ष (पुं), पर (पुं), रिपु (पुं), शात्रव (पुं), प्रत्यवस्थातृ (पुं), प्रत्यनीक (पुं), अभियाति (पुं), अरि (पुं), दस्यु (पुं), सपत्न (पुं), असहन (पुं), विपक्ष (पुं), द्वेषिन् (पुं), द्विषन् (पुं), वैरिन् (पुं), अहित (पुं), जिघांसु (पुं), दुर्हृद् (पुं), परिपन्थक (पुं), परिपन्थिन् (पुं), द्विष् (पुं), प्रत्यर्थिन् (पुं), अमित्र (पुं), अभिमाति (पुं), अराति (पुं)
अभिधानरत्नमाला
Sanskrit
अभियाति
अभियाति, अराति, अमित्र, रिपु, प्रतिपक्ष, विपक्ष, विरोधिन्, अरि, अहित, असहन, जिघांसु, परिपन्थिन्, पर, असुहृद्, प्रत्यर्थिन्, पर्यवस्थातृ, द्वेषिन्, वैरिन्, शात्रव, शत्रु, सपत्न, भ्रातृव्य, प्रत्यनीक, द्विषत्
अभियातिररातिरमित्ररिपू,
प्रतिपक्षविपक्षविरोध्यरयः
अहितोऽसहनश्च जिघांसुरिति,
प्रथिताः परिपन्थिपरासुहृदः ४५५
प्रत्यर्थी पर्यवस्थाता द्वेषी वैरी शात्रवः
शत्रुः सपत्नो भ्रातृव्यः प्रत्यनीको द्विषन्मतः ४५६
verse 2.1.1.455
page 0053
नाममाला
Sanskrit
वैरिन्, आराति, अमित्र, अरि, द्विष्, सपत्न, द्विषत्, रिपु, भ्रातृव्य, दुर्जन, शत्रु, दुष्ट, द्वेषिन्, खल, अहित
वैर्यारातिरमित्रोऽरिर्द्विट् सपत्नो द्विषद्रिपुः
भ्रातृव्यो दुर्जनः शत्रुर्दुष्टो द्वेषी खलोऽहितः ४४
verse 0.1.1.44
page 0023
शब्दकल्पद्रुमः
Sanskrit
अमित्रः,
पुं,
(अमरोगे इत्रच् ।) शत्रुः इत्यमरः
(रिपुः विपक्षः शत्रुपक्षीयः प्रतिकूलः ।“मातृरूपे ममामित्रे नृशंसे राज्यकामुके ।अमित्रो मित्ररूपेण भ्रातुस्त्वमसि लक्ष्मण”
इति रामायणे ।)
वाचस्पत्यम्
Sanskrit
अमित्र अम० रोगे इत्र रिपौ “स्याताममित्रौ मित्रे चसहजप्राकृतावपि” तस्य मित्राण्यमित्रामित्रास्ते” इति चमाघः “अमित्रजिन्मित्रजिदोजसा यदिति” नैष०“अमित्रादपि सद्वृत्तममेध्यादपि काञ्चनम्” मनुः
Capeller
German
अमि॑त्र
m.
Feind
f.
Feindin.
Grassman
German
a-mítra, m., Feind [mitrá, Freund].
-am {514, 3}
{593, 4}
{684, 10}.
-asya manyúm {466, 2}
{978, 3}.
-ās {133, 1}
{203, 8}
{915, 15}
{929, 12}. _{929, 15}.
-ān {63, 2}. _{63, 5}
{100, 5}
{252, 2}
{300, 4}
{308, 2}
{474, 1}
{485, 17}
{487, 6}. _{487, 8}
{514, 2}
{516, 4}. _{516, 7}. _{516, 16}
{534, 9}
{541, 2}
{548, 25}
{601, 2}
{608, 4}
{636, 10}
{809, 54}
{929, 4}
{957, 1}.
-ais {264, 16}.
-eṣu {915, 9}.
amítra:
-ān {474, 3}.
Burnouf
French
अमित्र अमित्र
m.
(मित्र) ennemi.
अमित्रघ्न a. (हन्) destructeur des ennemis.
Stchoupak
French
अ-मित्र-
m.
ennemi
-आ-
f.
a. qui n'a pas d'ami
-ता-
f.
inimitié.
°कर्षण- a. qui harcelé ses ennemis.
°घातिन्- °घ्न- a. qui tue les ennemis.
°वर्मन्-
m.
n.
d'un homme.